|
|||||||||||||||||||||
Bli kjent med beatgenerasjonen!
Kast deg inn i en verden av trange, røykfylte kafeer, av villskap og opprør. Mørke bakgater fylt med jazz, dop og språkgalskap. Gjør deg klar for løssluppen Zen og homoseksualitet. Bli kjent med beat-generasjonen! Du er i en trang, røykfylt kafé. Du skimter solbriller, alpeluer, fippskjegg og rødvin i glassene. Du befinner deg blant kunstnere, politiske aktivister og musikere. Det summer i lokalet. Med ett blir det stille. En dikter reiser seg og begynner å lese høyt fra noen dirrende papirer. I en taktfast rytme. Tilrop fra salen. En saksofonist blant publikum blåser en lang tone. Dikteren har noe han vil si. Han er i live, han er sint, ordene blir til rytmer, livet blir til ord. Hvem er de? Hva skriver de? Det kan være vanskelig å finne en fellesnevner for hele det mylderet av folk og ideer som skjuler seg bak betegnelsen ”beat”. Beat-litteraturen vokser fram fra den i etterkrigstidens sterke press mot konformitet og produktivitet. Litterært sett henter den inspirasjon fra såvel Whitmansk bekjennelsepoesi som dadaismens absurde galskap. Alt er lov. Det er lov å være til det innerste privat, og gi seg hen til det musikalske. Keroauc proklamerte: ”First thought, best thought”. Skrive som en strøm, la seg fange av underbevissthetens musikalitet, av omgivelsene og hendelsene omkring en. Alt skal med! William S. Burroughs skriver i forordet til ”Naken lunsj”: ”Det er bare en ting en forfatter kan skrive om: Det som fins foran sansene hans i det øyeblikk han skriver”. Mange av de store verkene innenfor beat-litteraturen er skrevet hurtig. ”On the road” ble til på noen måneder. Ginsberg brukte en natt på å skrive ”Howl”, vel og merke med kropp og hode full av det narkotiske stoffet Benzendrin. Litteraturen skulle ned fra pidestallen! Ingenting var for hellig eller uten betydning. Eksperimenteringen med narkotika hadde en viss betydning, men kanskje mest ved at den gjorde grensene for virkeligheten usikker. Det åpnet opp for å redefinere verden. Se den med nye øyne. Bryte ned kontrollapparatene. Senere ble denne delen byttet ut med stor interesse for østlig filosofi, i form av zenbuddhisme. Med mye av den samme virkningen. Og en større modenhet. Poeten Allen Ginsberg skriver i forordet til den norske beat-antologien ”Beat”: ”Tanker omkring åndelig frigjøring, seksuell frigjøring, inklusiv homofil frigjøring, meditativ frigjøring av sinnet, ordets frigjøring mot sensur, økologisk bevissthet, Østens tanker, politisk oppriktighet og individuell lekenhet(…) er verdiaspekter som karakteriserer beatgenerasjoens poetikk”.
· Jack Kerouac Frode Grytten og Nils Øivind Haagensen snakker om favorittbøkene sine fra beatgenerasjonen. La den fremadstormende poeten Nils-Øyvind Haagensen guide deg gjennom beatpoesien i et inspirert intervju. Hva sier Frode Grytten om sine helter? Hvilke bøker anbefaler de deg å lese? Sjekk ut disse intervjuene! · Nils
Øivind Haagensen om beatgenerasjonen Beatlitteraturen er mangesidig og rik. Biblioteket har kjøpt inn en rekke bøker av de tre nevnte, men også andre strålende poeter som Gregory Corso, Gary Snyder, Philip Lamantia, Lawrence Ferlinghetti og Kenneth Rexroth. Vi har bøker av utfordrende prosaister som Brion Gysin, Neal Cassady, og Herbert Huncke. I tillegg til dette en hel del antologier og biografier om beatgjengen. Glem heller ikke å få med deg CD-er og lydopptak med uforglemmelige opplesninger. Her kan du lese noen ord om disse: En god introduksjon til beatpoesien får du I den norsk antologien “Beat”. En annen rik inngang er boken ”The Portable BEAT READER”, som er en antologi satt sammen av Ann Charters. En annen god inngang er å lese biografiene. Når det gjelder Burroughs, Kerouac og Ginsberg viser vi til introduksjonene. Andre gode biografier er: ”Naked Angels”, ”Beat hotel” og ”This is the beat generation”. Vil du lese om Beat-tiden sett fra en kvinnelig poets synspunkt, les Diane DiPrima´s ”Memoirs of a beatnik”. Hvis du er mer interessert i den østlige filosofiens innflytelse, er det ingen vei utenom: ”Zen and the Beat way” av Alan Watts. For deg som vil begynne med en hollywoodversjon: se filmen ”The Source” med Johnny Depp, Dennis Hopper og Johnn Turturro i rollene som henholdsvis Kerouac, Burroughs og Ginsberg. Vi har også fått inn den unike, psykedeliske spillefimen ”Chappaqua” med de tre nevnte forfatterne i hovedrollene. Musikk av Ravi Shankar og Ornette Coleman, fotograf er Robert Frank. En sjeldenhet vel verdt å få med seg! På DVD kan vi også nevne dokumentaren ”What happened to Kerouac?”, der du vil finne intervjuer med en rekke av de fremtredende forfatterne i gjengen. Noen ord om et utvalg andre forfattere:
Gary Snyder: Buddhist, poet og
fjellklatrer. Han har et bestemt og fredelig, kontemplativt sinn. Han
ble kjent med beatfolka gjennom Kenneth Rexroth, en annen viktig poet
i denne generasjonen. Gjennom sitt sosiale, politiske engasjement traff
han Allen Ginsberg og Lawrence Ferlighetti. Han har alltid kjempet for
fred, miljøbevissthet. Snyder skriver en poesi i zen-buddhistisk
ånd. ”Jeg, og de andre, er realistiske når vi hevder,
med absolutt sikkerhet og med stor stolthet, at vi har flyttet verden
en milliontedel av en tomme”. Snyder skriver krystallklart, fortellende
og direkte. Brion Gysin: Kunstner og mystiker
som var Burroughs faste følgesvenn i mange tiår. En strålende
forfatter. De fleste av tekstene foregår i Nord-Afrika. Satte Burroughs
på sporet av cut-up-teknikker. Et viktig navn også innenfor
de tidlige oppdagelsene innenfor elektronisk musikk. Lawrence Ferlinghetti: Poesi som
lyser av umiddelbarhet og spontanitet. Et hverdagslig språk ofte
med radikalt innhold. Startet den legendariske bokhandelen City lights
i San Fransisco i 1953. Hans mest kjente bok ”A Coney Island of
the mind” har gitt tittelen til et utvalg i norsk oversetting ved
Jón Sveinbjørn Jónsson: ”En tankens Coney Island”. Philip Lamantia: Skriver seg inn
i en surrealistisk tradisjon. Bereist og politisk engasjert forfatter.
Selveste André Breton har sagt om Lamantia: ”A voice that
rises once in a hundred years”. Gregory Corso: En av hovedpersonene
I beatgenerasjonen. Hyllet av så vel Burroughs, Kerouac og Ginsberg.
Oppdaget litteraturen i et ungdomsfengsel utenfor New York, der han sonet
en treårs dom for ran. ”He has the rare calling of pure lyrical
gift (…) Gregory Corso is indeed one of the daddies”, sier
William Burroughs i forordet til samlevolumet ”Mindfield”.
Corso skriver i et stille eksploderende hverdagsspråk med slående
innsikter som: ”I shall never know my death” og ”You
can´t step in the same river once”. Kenneth Rexroth: Har hatt stor
betydning for 50-tallets fremvekst av den litterære scenen i san
Fransisco. Ikke regnet som beatpoet, men hans tidlige annerkjennelse hadde
stor betydning for de andre. Skriver politisk engasjert. Er også
kjent for å ha oversatt en rekke viktige verk fra Asia. Herbert Huncke: Den første
hipster. Levde som dop-dealer og svindler på Times square der han
støtte på Burroughs og de andre. Huncke var mannen som introduserte
dem til narkotika. Til gjengjeld introduserte de ham til skrivingen, noe
som skulle resultere i et beskjedent, men spennende forfatterskap. Språkføringen
er ledig og rett-frem. Huncke forteller historier fra undergrunnen. Andre viktige litterære størrelser assosiert med beatkulturen er Ken Kesey, Hubert Selby jr. Charles Bukowski, Richard Brautigan og musikere som Tom Waits, Bob Dylan og Patti Smith. God fornøyelse! Her er noen anbefalte linker ut i verden: Blue Neon Alley- Nettsted for Beatlitteratur The Beat Museum- Nettsted for Beatlitteratur The Beat
page- Nettsted for Beatlitteratur The William S. Burroughs files Henning H. Bergsvåg anbefaler beat-litteratur:
William S. Burroughs: The
western lands
|
|
||||||||||||||||||||
|