Eva-Stina Byggmästar: Men hur små poeter finns det egentligen Den finlandssvenske poeten Byggmästar ble nominert til den store, svenske Augustprisen med denne samlingen, og i juryuttalelsen stod det blant annet at: «Hon skojar med [poesin], och hon skojar med oss, sina läsare, men mitt i skrattet etablerar hon en gemenskap tvärs genom bokstäverna, böckerna och biblioteken. Detta är en lovsång, framförd med glimten i ögat, till den poetiska snickarglädjen.» Hør bare her:

om luften är full av dikter, och det är den,
så tar man sig för pannan då småpoeterna
vill skriva automatskrift, skriva så där som
vitaktigt brus, sida upp och sida ner, när de
vill at bokstävarna och dikterna ska
hänga i luften på det där stjärnlika sättet och man
tycker att alltsammans är som alpluft, men
det är ju alpluft!

Lars Frost: Ubevidst rødgang. En ingeniørroman. Kritikerrost roman om den danske velferdsstaten på tidlig 1970-tall, om dem som bygget det Danmark vi ser i dag, som for eksempel ingeniøren Erik, som på tross av sitt uspektakulære liv får æren av å være hovedperson i boka. «Årets beste bok,» skrev Senturas anmelder. Anbefalt også på litteratursiden.dk

Cathrine Grøndahl: Jeg satte mitt håp til verden Med denne samlingen har Cathrine Grøndahl gitt et betydelig bidrag til poesien og dens påfallende mangel på dikt om det å sette barn til verden. Hun unngår forutsigbar klaging over tidsklemme og bleieskift, men skriver sterke, usentimentale, vakre, morsomme dikt om egne opplevelser som kjennes svært allmenne, også for en som ikke selv har barn.

Pär Thörn: Din ven datamaskinen Denne boka av den svenske forfatteren og lyd- og performancekunstneren Pär Thörn har undertittelen «För hela familjen», og ble kalt «ett opus från en av den svenska litteraturens just nu viktigaste författare,» av Dagens Nyheters anmelder Jonas Thente da den kom ut i fjor. Besøk også Thörns myspace-side.

Bjørn Esben Almaas: Sov eller snakk om kjærlighet «Under denne lette og presise overflaten finnes et stort alvor, som en slags klangbunn i romanen. Og på bakgrunn av denne dobbeltheten, som er noe av det fineste ved boka, kan man forstå tittelen på romanen. Kjærlighet er alvor. Klarer man ikke å ta det innover seg kan man kanskje like godt sove?» (Fra Dagsavisens anmeldelse).

Jörgen Gassilewski: Kärleksdikter Gassilewskis nye bok består, som tittelen tilsier, av kjærlighetsdikt, men du vil nok ikke ønske å resitere dem for kjæresten din: Hvert dikt som åpner riktignok med et ”Jag älskar dig” og fortsetter med et par andre positive utsagn, før det plutselig slår om til ”Jag hatar dig” midtveis, og siden vender tilbake til ”Jag älskar dig”. Det er som et heftig kjærlighetsdrama får plass innenfor hvert lille kvadratiske dikt. Halve boken foregår på samme måten, med en annen stemme som løper parallelt, før et nytt plutselig skifte: en grafisk eksplosjon og nye endringer. Mer sier jeg ikke: Hva som skjer og hvordan overlater jeg til deg å finne ut av.

We begin here: Poems for Palestine and Lebanon En stor diktantologi som inneholder engasjerte og aktivistiske tekster skrevet etter angrepene på Libanon i 1982 og 2006. Boka åpner med Lawrence Ferlinghettis dikt ”Speak out”, der følgende linjer står å lese:

And they are shipping all the young men
To the killing fields again

And no one speaks.

Lars Mikael Raattamaa: Mallamerik, mallammer, malameri, mallame, amerik, mallameka, merrikka Raattamaa gjør som rapperne, og inviterer gjestepoeter til å bidra på eget «album»: I tillegg til én seksjon med kun egne tekster, finnes tekster av en rekke andre yngre svenske forfattere, «gueststars» av typen Ulf Karl Olov Nilsson, Anna Hallberg, Ida Börjel, Jenny Tunedal, Catharina Gripenberg og Fredrik Nyberg m.fl.

Aminatta Forna: Ancestor stones En historie om fem kvinner i Sierra Leone: Abie vender tilbake fra England til Vest-Afrika for å besøke familien etter år med borgerrig, og for å gjøre krav på plantasjen, Kholifa Estates. De som møter henne er fire tanter med ulike erfaringer, drømmer: og gjennom å fortelle deres historie forteller hun samtidig landets historie.

Isabella Varricchio: Pioner Svensk debutroman om Helena og Diana som dyrker vennskapet som den høyeste form for relasjon. I løpet av en feriemåned i Hellas blir vennskapet satt på sterke prøvelser når ulike behov og begjær får komme til uttrykk. Selv det perfekte vennskap består av en maktbalanse. Omslaget prydes av Tamara de Lempickas maleri ”Printemps”.

Niels Frank: Små guder Poeten Geir Gulliksen anbefalte denne samlingen i Dagbladet med følgende utrop: «Å! Men så les disse sjenerøse, skeive, porøse, nesten falleferdige diktene! Niels Frank pleide å være den mest elegante av alle yngre nordiske poeter - med årets bok har han blitt grovere og faktisk bare enda bedre. En sårbar og steil og grusete stemme, så tjukk av integritet.»

Caroline Bergvall: Cropper Norsk-fransk-engelske Caroline Bergvall arbeider i skjæringspunktet mellom ulike sjangre, mellom ulike media (tekst, lyd, bilde), og mellom ulike språk og dialekter. Hør henne lese opp, og les mer på www.carolinebergvall.com

Hege Susanne Bergan: Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet En nokså lang, men lettlest diktsamling som gjennom et enkelt og nesten hverdagslig språk beskriver og stiller spørsmål omkring det å bli voksen, forholdet til familien, det å elske et annet menneske.

Friedrich von Schiller: Dei greske gudane og lagnaden Her finner du et utvalg dikt, likninger, gåter og epigrammer fra den store tyske dikteren og litteraturteoretikeren Schiller (1759-1805). Her har du en gåte å bryne deg på: ”Ein bygning står der fra utgamle dagar; det er ikkje eit tempel, ikkje eit hus; ein ryttar kan rida i hundre dagar, han rid likevel ikkje strekningen ut.” (Løsningen finner du i boka.)

Hanne Ørstavik & Pierre Duba: Der alt er klart Denne vakre billedboka er et samarbeidsprosjekt mellom Hanne Ørstavik og den franske illustratøren Pierre Duba (han som laget en tegnet versjon av Jon Fosses Nokon kjem til å komme). Boka handler om en kvinne som reiser til Svalbard for å nøste opp trådene omkring en gruveulykke i King’s Bay i 1962 der faren hennes var en av de omkomne.

Anja Utler: Låga Jammen er vi heldige som kan forstå svensk og dermed kan nyte godt av ikke bare svensk litteratur i original tapning, men også oversettelser til svensk! I dette tilfellet er det tyske Anja Utler (f. 1973) som takket være Linda Östergaards oversettelse kan oppleves både i bokform og (deler av den) også som lydfil (CD følger med boka). Det var nemlig også via det audiative, opplesningen at Östergaard fant og ble forført av Utlers poesi første gang. Etterord av Marie Silkeberg.

Johan Harstad: B-sider Samling av dramatekster og prosastykker av Johan Harstad, samt en fin innledende tekst, eller «En introduksjon til appelsinkasting», der Harstad forteller om sin egen vei inn i teateret, hvorfor han ble oppslukt av denne måten å fortelle historier på: «Ok, jeg skal ta deg med på teateret. På tre forestillinger. Men vi skal ikke se Ibsen. Ingen Shakespeare. Ingen Beckett. 3, 2, 1. Ok.»

Chris Abani: Graceland En kritikerrost fortelling fylt av humor og håp om den unge Elvis-imitatoren som ønsker å komme seg ut av fattigdommen i ghettoen i den overveldende, fuktige, kakofoniske storbyen Lagos i Nigeria. Chris Abani debuterte allerede som sekstenåring med en bok som skaffet ham trøbbel med myndighetene, noe som førte til at han har levd i eksil først i England, siden i USA.

Lajla Rolstad: Nekronauten Lajla Rolstad debuterer med en skrekkroman som tar leseren med til et univers som kan minne om England under industrialiseringen, en periode i overgang mellom gammel overtro og fremskrittshunger og tro på vitenskapens kraft. Noen særdeles mystiske og makabre mord kommer for dagen, og legene Janss og Jonas setter seg fore å etterforske saken nærmere. I sin søken etter svaret på mordgåtene avdekkes uante og grusomme sannheter, alt skrevet skrevet frem i et språk som knitrer og rasler i takt med silkekjoler, korsett og ikke minst datidens høymoderne ankelkjeder.

Horace Walpole: The Castle of Otranto & Henry Mackenzie: The Man of Feeling. The Castle of Otranto er ofte regnet for å være den første gotiske romanen, skrevet i 1764.

Markus Midré: Tunnel En liten prosabok, som åpner med en oppvåkning: «Et grønt lys spinner langsomt mot øyelokkene, blir sterkere, løser seg opp i punkter, piksler, grønne snøflak som blinker, renner mot innsiden av hodet. Så blir det svart. Jeg åpner øynene. Det snør ikke, det er varmt.» Hovedpersonen husker hvem han eller hvor han er, men vandrer rundt i byen og ser på husene og menneskene rundt seg.

Atle Sperre Hermansen: Vikariatet AS Hermansen debuterte ifjor med denne romanen for alle som arbeider på kontor, og gjerne også i et vikariat – og ikke vet hvorfor de havnet der. Hovedpersonen er en ung universitetsutdannet mann som er vikar «for en eller annen bedrift som gjorde et eller annet som jeg ikke visste hva var.

V. S. Tideman: kockmania inc. «Den 29 år gamle Mathias kan beskrives som en moderne versjon av Dostojevskijs kjellermenneske. Han lever i det norske samfunnets randsone, blant kneiper og kebabsjapper på Oslos østkant. Han er hektet på porno, ruser seg, har psykiske problemer og får bank av kriminelle pakistanske kreditorer. Han oppfører seg nedrig overfor venner og bekjente, og reagerer mildt sagt klanderverdig når kjæresten forteller at han skal bli far.» (Fra Frode Helmich Pedersens anmeldelse i BT).

Jeanette Winterson: Stone gods Den nyzealandske forfatteren av Ikke bare appelsiner er tilbake med en roman som er "essential reading for anyone concerned with how we live and how we might survive."

Pablo Henrik Llambias: A.P.O.L.L.O.N. Forfatteren er nyvalgt rektor på Københavns forfatterskole og nokså nylig Norgesaktuell med oversettelsen av … rasende. Boka fra 2000 "er en fabel om to brødre, der lever på hver sin side af loven i et samfund, hvor den naturlige død i praksis er blevet suspenderet. Levealderen er, ved hjælp af moderne teknologi, blevet forøget drastisk, men kun for den del af befolkningen, hvis personlige ressourcer berettiger til det."

Kristin Eiriksdottir: Det hudfarvede øde Islandsk kortprosa, oversatt til dansk. «Kristín Eiríksdottir blander stofområder, som vi endnu har til gode at se kombineret i den nye danske litteratur. Arabisk eventyr, amerikanske b-film og islandsk folklore bliver på forunderlig vis brugt som afsæt for punktromanens gengivelse af en stemningsfuld, men også særdeles voldsom feminin erfaring, der handler om krop, identitet og narration.»

Øyvind Ellenes: Stuepiken. Inger Bråtveit anbefalte Ellenes’ fjerde utgivelse i Dagbladet tidligere i år, og sa at det er ”ein roman som strittar i mot og ikkje vil fortelja, som ikkje vil vera ei kjærleikshistorie, men som ender opp med å fortelja likevel, gjennom bilete med ei slags dobbel eksponering, slik at dei eine historia fortel den andre. Dei ulike stilnivåa er organisk ornamenterte utan nokon gong å vera utvendige. Romanen syner fram sjølve skriveakta, skrifttradisjonen og syner skrifta før og etter skrifta.”

Daniel Boyacioglu: Fint som snus. Svensk poet som debuterte med Istället for hiphop i 2003. Fint som snus er hans fjerde samling: lettleste og korte dikt om dette og hint. "Jag vet vad en dikt är/ och vad jag bör göra:/ sluta läsa böcker om Sibirien/ av författare som aldrig varit där."

Jonathan Ames: I love you More than you know Forfatteren og komikeren Ames befinner seg ofte i de villeste situasjoner, og når han beretter om dem, blir det sjelden kjedelig. En blurb (anbefaling) på baksiden beskriver den som "Mildly perverted and wildly amusing".

Helle Helle: Ned til hundene "En sjelden gang hender det at jeg treffer på en bok som minner meg på hva det i sin tid var som dro meg til litteraturen. Ned til hundene er en slik bok." Lillian Munk Rösing i den danske avisa Information.

Dorothea Tanning: Avgrund En bok i serien «Surrealismens kvinnor». Tanning var først og fremst billedkunstner, men hun skrev også én roman, Avgrund. Det er en skrekkromantisk ladet historie, hvis labyrintiske ferd gjenom begjær og hykleri drar leseren inn i et passjonert spill som er like undergangsdømt som vakkert. Oversatt til svensk.

Xiaolu Guo: Fremmedordbok for kjærester 22 år gamle Zhuang reiser fra Kina til London for å lære engelsk. Vi følger henne på en språklig og kulturell utviklingsreise, der språket blir mer og mer avansert.

Sarah Maguire: Granatepla i Kandahar Oversatt av Odveig Klyve. "Dikta spenner frå slambåtar på Themsen til granateple i Kandahar, frå tulipantreet som lærer å gulna i hagen til grushaugane i Ramallah, frå dikt om kjærleik og erotikk til svoveltønner ved Daudehavet. Sarah Maguire skriv i tillit til at språket i seg sjølv kan skapa ein røyndom, ikkje at det berre er eit middel til å oppnå noko anna."

Øyvind Hånes: Antagon Fotografen Emilia er plutselig blitt borte, og mannen hennes finner en lapp der det står ”Ikke gå / Ikke bare gå /Emilia”, noe som ikke gjør saken noe enklere å forstå. Han leter gjennom bildene hennes for å finne spor, og ledetrådene peker i retning av Berlin. ”Antagon er et poetisk nattstykke om kjærlighetens ambivalens og lengselen etter et autentisk liv, om det lille kornet av tvil som vokser og vokser, og til slutt tvinger mennesker til å foreta dramatiske valg.”

Jón úr Vör: Jeg kommer på døren Kristian Breifjord har gjendiktet et utvalg av Jón úr Vör (1917-2000) sin produksjon, og skrevet en innledning om denne islandske dikteren som nå for første gang er å lese på norsk.

Adelheid Seyfarth: Misjonærene Hovedpersonen i denne boka, Jack, er en ung, norsk fyr som ikke er fornøyd med livet i Norge, og som bestemmer seg for å reise til Afrika, nærmere bestemt Kenya. Der blir han overveldet, først og fremst i positiv forstand over det afrikanske, men han konfronteres også med ubehagelige kulturforskjeller, som for eksempel omskjæring.

Sarah Selmer: Brytningsanomaliene
Kl. 11:02: Jeg slår opp i ordboka finner ut at anomali betyr "avvik fra reglene eller uregelmessigheter". Kl. 11:04: Jeg leser litt i Sarah Selmers andre diktsamling og oppdager at det allerede på første side finnes en fotnote som forklarer brytning, altså at lysstråler brytes. Kl. 11.06: Tittelen "Brytningsanomaliene" handler altså om uregelmessigheter i hvordan lyset brytes. Kl. 11.08: Jeg leser videre ... stopper opp ved et ord. Og tenker at dette, altså at leseren sik må gå på detektivjakt med ordbøker og ledetråder, virker å passe godt overens med Selmers egen fremgangsmåte da hun skrev diktene. Her er fotnoter, detaljerte beskrivelser og biter av tekster fra flere steder.

Sigitas Parulskis: Marmorhunden Her finner du et stort og godt utvalg av diktene til den litauiske poeten Sigitas Parulskis (f. 1965), oversatt av Gunnar Wærness i samarbeid med Liana Ruokyté-Jonsson og Mikael Nydahl. Jeg var så heldig å få høre Parulskis lese diktene sine under ÆÅ litteraturfestival i Trondheim i 2005, og når jeg nå leser Marmorhunden dukker den rytmiske, humoristiske, særegne opplesningen opp igjen i minnet. Les også Sara Li Stensruds gode anmeldelse i siste nummer av Vinduet som nå er ankommet biblioteket.

Ursula Andkjær Olsen: Havet er en scene Danske Ursula Andkjær Olsen ble med denne omfangsrike diktsamlingen nominert til Nordisk råds litteraturpris. Aftenpostens anmelder beskrev den slik: «det er en kraftfull og dypt original diktsamling, som overvelder og overstrømmer leseren, og som inviterer til kortere eller lengre dykk i teksten.»

Vidar Kvalshaug: Den første av dine aller siste sjanser Kritikerrost ny novellesamling fra Kvalshaug. Dagsavisens anmelder skrev bl.a.: «Det står store ting på spill i alle de ni novellene. Aller mest gripende er kanskje fortellingen «Sånn går det når man ikke er snill», om en liten gutt som venter på at far skal komme hjem fra sjøen, mens mor bedriver barneoppdragelse ved å fortelle sønnen at hans egen oppførsel som vil avgjøre hvorvidt far vil klare seg der ute i bølgene.»

Wera Sæther: En annens navn i munnen Patti Smith spiller en avgjørende rolle for hovedpersonen Rut som egentlig er ganske alene i verden. Patti Smith, som selv falt ned fra scenen og brakk nakken og har mistet nære venner og kjærester, blir «et symbol på kraften til å overvinne motgang, et nesten overjordisk element som får like mye plass i teksten som en annen viktig figur, nemlig Ruts senildemente og døende far, som hun passer på,» som Susanne Christensen skrev i sin anmeldelse i Klassekampen.

Anna Bache-Wiig: Lasses hus I sin tredje bok lar Anna Bache-Wiig menneskene i omgangskretsen til en ung, vellykket kvinne som har begått selvmord få komme til orde, og det er ikke alltid vakkert: Visste du mer om henne enn jeg?

Helena Eriksson: De, bara Har blitt sittende og gruble over omslaget på Helena Erikssons sjuende diktsamling en stund nå: Mannen på bildet er antakeligvis poeten Ulf Karl Olov Nilsson, og kvinnen som henger slapt i noens armer er så vidt jeg kan se Helena Eriksson selv. Hva holder de på med? Er det en form for performance? Er det en måte å si at denne boka inneholder både elementer fra det virkelige liv og iscenesettelser?

David Vikgren: Inomhuslektionen En tett og tilsynelatende introvert diktsamling som må pakkes ut, like som de instruksjonstegningene for pappesker en finner i boka, den bør leses høyt, og mange ganger, så vil du finne tekster som beveger seg mellom oppvekst og hjemlighet og imperialisme og krig.

Ulf Karl Olov Nilsson: Och solen går upp och solen går ned
Robert Fitterman: Også min sol går sin gang
Robert Fitterman: Og solen går sin gang

Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen: Brenn ned skiten Designvinnende essay- og tekstsamling fra de unge forleggerne i Flamme forlag. I tillegg til det mye omtalte essayet «Rock = Revolt? Et forsvar for ‘indie’» av Bendik Wold, finner du også bøttevis med andre omtaler av litteratur, musikk og andre popkulturelle uttrykk.