SØK
Om biblioteket
Tema Musikk Litteratur
Utstilling Edvard Grieg arkiv
Lesetips Lokalhistorie Vestlandsforfattere
Prosjekt For barn Ut i verden

TEMA

Julebakst

De tradisjonelle julekakene har da fått et helt ufortjent dårlig rykte! Et raskt søk gjennom Bergens Tidende de siste årene viser gjennomgangsmelodien at julebaksten har lett for å bli liggende i boksene, for så å ende som fuglemat eller boss utpå nyåret en gang. En lett foraktelig omskrivning av julebaksten; "ut- og innkaker", altså sånne som settes fram men ikke er fristende nok til at de blir spist. Det kan jo ha sammenheng med at de fleste av oss er mer enn mette når vi setter oss til kaffebordet.

Adventstiden er ikke lenger en periode preget av faste og hardt arbeid for å gjøre ferdig høstarbeidet og slakt, brygging og bakst til jul, men en lang sesong med selskapelighet og dertil tilhørende matleie julegjester. Drømmen om en asketisk førjulstid er neppe særlig utbredt, så istedenfor å gremme seg over den, kunne en kanskje like gjerne innse at det er i november og desember det skjer og så rett og slett kassere alle tendenser til dårlig samvittighet over det som allikevel blir sånn hvert eneste år - og kanskje kose seg gjennom adventstiden og bruke januar til askese. Hvis en nå føler behov for det.

Men så var det kakene. At det skal være syv slag er ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noen fasit for hvilke syv sorter det skal være. Dermed skulle det jo gå an å finne noen nyere kakeslag familien liker og konsentrere seg om dem, eller en kan gi de gamle slagene en ny sjanse. Noen av dem er faktisk riktig gode. Etter det som står i boken "Julen i norsk og utenlandsk tradisjon" ga en avstemning i Aftenposten i 1992 følgende syv slag som obligatoriske julekaker:

  • Smultringer/hjortetakk
  • Sandkaker
  • Sirupssnipper
  • Berlinerkranser
  • Goro
  • Krumkaker
  • Fattigmann

Og er det et ork å bake selv, så går det an å kjøpe seg fra det...

Erik O. Paulsen
Fra det bergenske kjøkken
Akhnaton 1985

Det er selvfølgelig et hav av bøker om julebakst, men den første som omtales her er om de bergenske mattradisjoner. Foruten en mengde oppskrifter er her kulturhistorie så det monner, alt skrevet i en morsom tone som burde treffe både 5. generasjons bergensere og innflyttere.

Når det gjelder julekakene er forfatteren kategorisk: "Syv sorter er et minimum, mens tretten vitner om en klar bevissthet om de gamle tradisjoner."
Vel.

Her er oppskrift på fjorten bergenske spesialiteter, alle med navn som lyser av tysk/nederlandsk påvirkning og solid bergensk tradisjon.


Joanna Farrow
Pepperkaker
Boksenteret 1998

Her er flere grunnoppskrifter til pepperkakedeiger, og alt er forklart i detalj slik at den egner seg både for de som aldri har bakt pepperkaker før og de som har gjort det mange ganger men trenger noen nye ideer. Her er både enkle ideer og mer avanserte mønstre, og noen av dem krever nok både tid, tålmodighet og håndlag. Men alle kakene er så vakre at det er en inspirasjon bare å bla i boken, og det er nok veldig vanskelig å sette tennene i noen av de mer avanserte figurene...

 

Jul i huset
Hjemmets bokforlag 1985

Alt en kan tenke seg av oppskrifter på julemat og julebakst finnes her. I tillegg er det en del oppskrifter på julegodt, som Mozartkuler og nougatmandler. Kanskje lettere å få avsetning på i julebesøkene enn berlinerkranser? De fleste sortene er raske og lette å lage, smaker godt og holder seg godt. Hvis en klarer å la være å spise dem opp med en gang...

 

 

Olav Bø
Vår norske jul
Det norske Samlaget 1970

Tradisjonen med julebakst kan føres tilbake til førkristen tid, og baking av menneske- eller dyrefigurer hadde sannsynligvis religiøs betydning.Det er funnet kakeformer i India og Midtøsten som ble brukt et par tusen år før vår tidsregning. Da julen ble en kristen høytid, ble brød/kakefigurene betraktet som avgudsdyrkelse og det var til og med en stund forbudt i Norge. Kristendommen brakte med seg nye symboler, men skikken med baking av spesielle brød og kaker til jul har holdt seg til våre dager.

Her er ingen oppskrifter, men grundig og godt om skikker rundt jule- og nyttårsfeiringen i Norge.


Knut Anders Berg
Julen i norsk og utenlandsk tradisjon
Gyldendal 1993

Dette er et veldig greit oppslagsverk om alt mulig som har med jul og nyttår å gjøre hvis en bare er nysgjerrig og vil ha korte beskrivelser og ikke den dyptpløyende folkeminnegranskning. Her er mange oppslagsord som det ikke er så lett å finne noe om andre steder, og om "bakst" står det veldig greit om julebakstens historie, og om typiske julekaker som den engelsk plumpuddingen eller den franske "Bûche de Noël".

Tekstansvarlig:
Elin Huseby, Hovedutlånet

 

 

BERGEN
OFFENTLIGE BIBLIOTEK

TEMASIDER