De tradisjonelle julekakene har da fått et helt ufortjent
dårlig rykte! Et raskt søk gjennom Bergens Tidende
de siste årene viser gjennomgangsmelodien at julebaksten har
lett for å bli liggende i boksene, for så å ende
som fuglemat eller boss utpå nyåret en gang. En lett
foraktelig omskrivning av julebaksten; "ut- og innkaker",
altså sånne som settes fram men ikke er fristende nok
til at de blir spist. Det kan jo ha sammenheng med at de fleste
av oss er mer enn mette når vi setter oss til kaffebordet.
Adventstiden er ikke lenger en periode preget av faste og hardt
arbeid for å gjøre ferdig høstarbeidet og slakt,
brygging og bakst til jul, men en lang sesong med selskapelighet
og dertil tilhørende matleie julegjester. Drømmen
om en asketisk førjulstid er neppe særlig utbredt,
så istedenfor å gremme seg over den, kunne en kanskje
like gjerne innse at det er i november og desember det skjer og
så rett og slett kassere alle tendenser til dårlig samvittighet
over det som allikevel blir sånn hvert eneste år - og
kanskje kose seg gjennom adventstiden og bruke januar til askese.
Hvis en nå føler behov for det.
Men så var det kakene. At det skal være syv slag er
ingen gammel tradisjon, og det er heller ikke noen fasit for hvilke
syv sorter det skal være. Dermed skulle det jo gå an
å finne noen nyere kakeslag familien liker og konsentrere
seg om dem, eller en kan gi de gamle slagene en ny sjanse. Noen
av dem er faktisk riktig gode. Etter det som står i boken
"Julen i norsk og utenlandsk tradisjon" ga en avstemning
i Aftenposten i 1992 følgende syv slag som obligatoriske
julekaker:
- Smultringer/hjortetakk
- Sandkaker
- Sirupssnipper
- Berlinerkranser
- Goro
- Krumkaker
- Fattigmann
Og er det et ork å bake selv, så går det an
å kjøpe seg fra det...
Erik
O. Paulsen
Fra
det bergenske kjøkken
Akhnaton 1985
Det er selvfølgelig et hav av bøker om julebakst,
men den første som omtales her er om de bergenske mattradisjoner.
Foruten en mengde oppskrifter er her kulturhistorie så det
monner, alt skrevet i en morsom tone som burde treffe både
5. generasjons bergensere og innflyttere.
Når det gjelder julekakene er forfatteren kategorisk:
"Syv sorter er et minimum, mens tretten vitner om en klar
bevissthet om de gamle tradisjoner."
Vel.
Her er oppskrift på fjorten bergenske spesialiteter, alle
med navn som lyser av tysk/nederlandsk påvirkning og solid
bergensk tradisjon.
Joanna
Farrow
Pepperkaker
Boksenteret 1998
Her er flere grunnoppskrifter til pepperkakedeiger, og alt er
forklart i detalj slik at den egner seg både for de som
aldri har bakt pepperkaker før og de som har gjort det
mange ganger men trenger noen nye ideer. Her er både enkle
ideer og mer avanserte mønstre, og noen av dem krever nok
både tid, tålmodighet og håndlag. Men alle kakene
er så vakre at det er en inspirasjon bare å bla i
boken, og det er nok veldig vanskelig å sette tennene i
noen av de mer avanserte figurene...

Jul
i huset
Hjemmets bokforlag 1985
Alt en kan tenke seg av oppskrifter på julemat og julebakst
finnes her. I tillegg er det en del oppskrifter på julegodt,
som Mozartkuler og nougatmandler. Kanskje lettere å få
avsetning på i julebesøkene enn berlinerkranser?
De fleste sortene er raske og lette å lage, smaker godt
og holder seg godt. Hvis en klarer å la være å
spise dem opp med en gang...
Olav
Bø
Vår
norske jul
Det norske Samlaget 1970
Tradisjonen med julebakst kan føres
tilbake til førkristen tid, og baking av menneske- eller
dyrefigurer hadde sannsynligvis religiøs betydning.Det er
funnet kakeformer i India og Midtøsten som ble brukt et par
tusen år før vår tidsregning. Da julen ble en
kristen høytid, ble brød/kakefigurene betraktet som
avgudsdyrkelse og det var til og med en stund forbudt i Norge. Kristendommen
brakte med seg nye symboler, men skikken med baking av spesielle
brød og kaker til jul har holdt seg til våre dager.
Her er ingen oppskrifter, men grundig og godt
om skikker rundt jule- og nyttårsfeiringen i Norge.
Knut Anders Berg
Julen
i norsk og utenlandsk tradisjon
Gyldendal 1993
Dette er et veldig greit oppslagsverk om alt mulig som har med
jul og nyttår å gjøre hvis en bare er nysgjerrig
og vil ha korte beskrivelser og ikke den dyptpløyende folkeminnegranskning.
Her er mange oppslagsord som det ikke er så lett å finne
noe om andre steder, og om "bakst" står det veldig
greit om julebakstens historie, og om typiske julekaker som den
engelsk plumpuddingen eller den franske "Bûche de Noël".
Tekstansvarlig:
Elin Huseby, Hovedutlånet |