Den egentlige opprinnelsen til feiringen av jul strides de lærde om. Var det solen eller jorddyrkingen som var i fokus? Det finnes holdepunkter for begge deler, men helt sikkert er det at det er snakk om en eldgammel, fellesgermansk fest. Selve feiringen har forandret seg opp gjennom tidene og mange av de skikkene vi i dag oppfatter som tradisjonelle juleskikker, er av forholdsvis ny dato. Juletreet og julenissen dukket først opp hos oss på 1800-tallet etter en lang vandring fra lenger sør i Europa. Andre tradisjoner er imidlertid så og si ubrutt - tro ikke at jamringen over tiltagende materialisme og avtagende religiøsitet er noe spesielt for vår tid! Det er tvert i mot en tradisjon i seg selv - allerede på 300-tallet bekymret de kirkelige ledere seg over at julefeiringen antok former som var lite kristelige. Den særdeles puritanske Oliver Cromwell forsøkte å forby julefeiringen da han satt med makten i England på 1600-tallet, men verken han eller andre som senere har forsøkt å avskaffe julen, har lykkes. Og det skal vi vel være glade for. Om de ytre former endres, så endres mennesket ikke. Midtvinters er det nødvendig med en fest, et avbrudd fra hverdagen på den mørkeste og kaldeste tiden av året.

Anne Lise Mellbye,
Jul i Norge
Gyldendal, 1995

For de som føler seg ferdige med glanspapir er en dansk hobbyserie med julepynt av naturmaterialer et funn. Jul er pynt - mange synes det å skape noe selv er viktigere enn blanke vinduer og sju slags kaker, uten nødvendigvis å være velsignet med virkelig kreative evner. Hanne Ploug sørger her for ideene og gode forklaringer på framgangsmåter. Materialene finne overalt hvor det er en smule natur - så trenger en bare litt tålmodighet, saks, kniv og ståltråd før en setter i gang.

Forfatternes julehelg
Aventura , cop. 1993

Til julen hører også julefortellingene. Noen fortellinger er gjengangere, hvert år er det flere som kommer til biblioteket og spør etter julefortellingen om Marte Svennerud, "Ittno' knussel" eller Ingvar Moes "Jul i gamle dager". Da Den norske forfatterforening fylte 100 år i 1993, ga foreningen ut et utvalg tekster fra sine julehefter som kom ut fra 1915 til 1957, med unntak av noen år før og under krigen. Det er kjente forfattere som har skrevet fortellingene, og heftene ble rikt illustrert av samtidige kunstnere. Dette er fortellinger som fortjener oppmerksomhet og verken Marte Svennerud eller Jul i Gamle dager blir dårligere av å få litt konkurranse.

Min egen favorittjulefortelling står i Tove Janssons "Det usynlige barnet". Den heter "Grantreet" og begynner med at mummifamilien som pleier å slumre seg gjennom hele den kalde vinteren ved en feiltagelse blir vekket av en forkavet hemul:

"Er det vår allerede, mumlet mummitrollet.
-Vår? Sa hemulen nervøst. - Det er jul, skjønner du, jul. Og jeg har ikke fått tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender de meg for å grave fram dere midt oppe i det hele. Vottene har jeg antagelig mistet. Og alle løper rundt som gale og ingenting er ferdig ....
Og så trampet hemulen opp trappen igjen og kom seg ut gjennom takluken.
-Mamma, våkn opp, sa mummitrollet forskrekket. - Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul.
- Hva mener du, sa mummimamma og stakk nesen i været.
-Jeg vet ikke riktig, sa hennes sønn. -Men ingenting er i orden og alle løper rundt som gale. Kanskje det er oversvømmelse nå igjen.
Han rusket forsiktig i Snorkfrøken og hvisket: - Ikke bli redd, men det har hendt noe forferdelig."

Mummifamilien gjør i stand til noe de er sikker på er en kommende katastrofe - men julekvelden kommer og går uten at noe forferdelig skjer, og mummitrollet er til slutt sikker på at hemulen nok har misforstått, det var ingen grunn til alt oppstyret!

Tekstansvarlig:
Elin Huseby Hovedbiblioteket