Hver dag som ble præget av frihetens lykke
har alltid lokket oss høiere op,
i flok og følge med stav og med krykke
gik strømmen, særlig mot Fløifjeldets top.
Ti den for oss alle bevaret sin charme
med veien indbydende let ved sin fot,
og øverst deroppe en stue med varme
vil hilse dem alle, som byen forlot.

Og nu kan den ventende glæde forkynnes
saa var ubønhørlig om fremtiden spaad,
nu opover sagte en taugbane glider,
og med sit følge den vinker på dig.
Se fjeldet har aapnet de skogklædte sider,
og skjænket oss alle den snareste vei.

Med tindrende øine paa frihetens vinge,
vi søker i flok det forgjættede sted
og taugbanen alle til maalet vil bringe,
hvor glad vi kan leve i Fløifjeldets fred.
Med jublende hjerte vi hilser din bane
som nu skal benyttes av os som den bør,
og billeder vil gjennem tankerne mane,
ti du har os aapnet en fjeldets dør.

 

Olaf Lie - 19.1.1918