Tove
Janson: Lyssnerskan.
Tove Jansson er kjent for de fleste som forfatter av bøkene
om Mummitrollet, men hun har også skrevet andre ting som fortjener
like mange lesere. Blant annet flere kritikerroste novellesamlinger,
som Lyssnerskan fra 1971, som har noe av den samme mystiske og melankolske
undertonen som vi kjenner fra Mummidalen, selv om handlingen er
lagt til en kjent virkelighet. |
Cormac
McCarthy: Veien
«Når han våknet i skogen i mørket og nattekulden
løftet han armen for å kjenne på barnet som sov
ved siden av ham. Netter mørkere enn mørke og hver
dag gråere enn den foregående. Som om en begynnende
grønn stær fordunklet verden. Hånden hevet og
senket seg lett for hvert dyrebare åndedrett.» Denne
åpningen sender leseren av gårde på Veien, Cormac
McCarthys dystre og uhyre velskrevne fremtidsvisjon. |
Brian
Selznick: The
invention of Hugo Cabret. Denne fantastiske boka er en krysning
mellom en billedbok og en roman, men i stedet for at bildene bare
fungerer som illustrasjoner, er de like viktig for fortellingen
som teksten. Man får litt stumfilmfølelse under lesningen,
noe som også forsterkes av at filmskaperen George
Méliès spiller en viktig rolle i boka. «Oliver
Twist møter Frankenstein», skrev anmelderen på
Barnebokkritikk.no
om Oppfinnelsen av Hugo Cabret. Boka finnes
også på norsk takket være Johann Grip. |
Aud
Olsen: På
kjøkkenet. Øystein Vidnes valgte denne boka da
han
og tolv andre forfattere ble spurt om å anbefale en bok
til bibliotekets lånere på Verdens bokdag, og han ga
denne fine begrunnelsen: «Om ein ikkje kjenner denne forfattarskapen
frå før, er kanskje dette den beste staden å
starte: Aud Olsens vesle gule, der ho prøver å finne
ut kvar det heile byrja og kvar det slutta. Det er ikkje mindre
lett, morosamt, spennande og forvirrande enn ein skikkeleg omgong
med gøymeleiken.» |
Maria
Vedin: Ge
mig diesel. Den tøffe (og unektelig litt harry) tittelen
på den svenske poeten Maria Vedins siste diktsamling gir en
pekepinn på hvor hun sender oss i denne samlingen: til steder
der «omgivningarna liknar flaxande tältduk». Men
om du tror du bare skal bli servert bildikt, får du ikke ’diesel’
før på mot slutten der «Bilen dras mot stadens
metalliska centrum,/ mot diktens ansikte». |
Henri
Michaux: Streker.
Simen Hagerup har i denne vakre lille boka oversatt utdrag fra de
senere bøkene i forfatterskapet til den belgiske forfatteren
og grafikeren Michaux. Her befinner vi oss i grenselandet mellom
skrift og tegn, og mellom vestlig og østlig skriftkultur.
Det er en bok man kan bla frem og tilbake i, og la tegn bli bilder,
og ord streker. |
Roberto
Bolano: Nazi
literatures in the Americas. Hvert kapittel i denne boka er
viet en fiktiv forfatter, det kan være en nordamerikansk poet
eller en romanforfatter fra Chile, som på en eller annen måte
har rotet seg borti nazi-sympatier eller annet brunt grums i løpet
av sitt forfatterskap. Den historiske og litterære konteksten
for øvrig er korrekt, så man begynner virkelig å
lure på om disse små, tragikomiske portrettene beskriver
virkelige mennesker. Skarpt og morsomt er det i alle fall. |
Yasunari
Kawabati: The
Master of Go. Den japanske nobelprisvinneren fra 1968, Kawabati,
forteller i denne reportasjeromanen The Master of Go om et avgjørende
slag av det japanske brettspillet go
som fant sted i 1938 mellom den aldrende go-mesteren og den unge
utfordreren. Romanen forteller på den ene side helt konkret
om spillets gang, slik at du faktisk lærer mye om go-spillet,
men kampen mellom de to kan selvfølgelig også leses
som et bilde på kampen mellom det gamle og det nye Japan.
|
Roda
Ahmed: Forberedelsen.
Roda Ahmed har fått mye oppmerksomhet for sin debutroman om
det å vokse opp som andregenerasjonsinnvandrer i Norge, med
de konflikter og interessante opplevelser som dette innebærer.
Som når hun som ung norsk moderne jente forventes å
skulle forholde seg til somaliske tradisjoner, eller når gamle
afrikanske myter og historier blander seg inn i den urbane virkeligheten. |
Hanna
Hallgren: Jaget
är människans mest framträdande sinnesjukdom.
Poeten og queer- og litteraturforskeren Hallgren er ute med en ny
diktsamling, som må sies å være en del av hennes
store prosjekt om å undersøke grensene og overlappingene
mellom det poetiske og det vitenskapelige eller kritiske språket.
Skaper for eksempel den akademiske sjangeren begrensninger for tenkningen
og forskningen? Og kan poesi gi oss kunnskap, ’hard facts’?
|
Thomas
Bernhard: The
Voice imitator. En samling av 104 av østerrikeren Bernhards
en-sidelange mikro-fortellinger som til sammen fremstår som
en satirisk katalog over korrupsjon, galskap, drap og det som verre
er. Åpningshistorien heter «Hamsun», men handler
mer om den unge mannen som etter sigende var hjelpepleier for den
geriatriske pasienten Hamsun enn om den store forfatterens virke. |
Nam
Le: The
Boat. Kritikerrost debutbok fra vietnamesisk-australske Nam
Le som gjennom sju noveller inneholder et stort spenn både
når det gjelder geografi, tema og karakterer. Disse dramatiske
og ofte voldelige historiene fra vår nære historie er
allerede oversatt til mange språk, og kommer forhåpentlig
også en gang på norsk. Inntil videre leser vi gjerne
originalen og mer om forfatteren og boka på Nam Les egne nettsider,
Nam Le - The Boat | The Official
Website. |
Anita
Arildsdatter Pedersen: Ein
morgon vaknar eg ved Egearhavet. Pedersens første samling
med prosadikt handler om det å vokse opp og leve tett på
havet, og om å forsøke å finne tilbake til disse
erfaringene. Det er lyrisk, mykt og ganske melankolsk. |
Eske
Troelstrup: Bortset
fra himlen. Dansk debutroman om vennskapet mellom to unge menn
og deres studietid i København. En dansk anmelder var velvillig
nok til å peke på likhetstrekk med Kerouacs On the road
(for det tidvis haltende vennskapet), men hadde nok mer rett i å
sammenlikne med den norske filmen Reprise
fra 2006, der også unge menn med kunstnerambisjoner står
i sentrum. |
Raymond
Carver: Will
you please be quiet please (1976). Allerede i denne aller første
novellesamlingen, tar Carver leseren med inn i det nokså miserable
amerikanske familielivet uten de store faktene og utbroderingene,
noe som skulle bli et av varemerkene for novellemesteren. De ofte
svært korte tekstene skulle helst, ifølge Carver selv,
skrives og leses i løpet av «one sitting», dvs.
en skrive- (eller lese-)økt. En av novellene i denne samlingen
handler om et par som sitter barnevakt for naboene, og som i løpet
av ganske kort tid begynner å gå inn i rollene som sine
naboer og etter hvert nærmest overta livene deres. I august
2008 er det 20 år siden Carver døde, bare femti år
gammel. |
Zbiegniew
Herbert: The
Collected Poems 1956-1998 Den innflytelsesrike polske poeten
døde for 10 år siden, og her har du samlet alle hans
dikt oversatt til engelsk av Alissa Valles. Inkludert forord og
biografisk oversikt gir boken en god inngang til en forfatter
som har skrevet innenfor flere sjangere siden 50-tallet. På
norsk finnes to utvalg av Herberts dikt av oversetter Ole Michael
Selberg, Herr
Cogito fra 1977 og Rapport
fra en beleiret by fra 1987. |
Sara
Mannheimer: Reglerna.
Kritikerrost svensk debutroman av (glasskunstneren) Sara Mannheimer
som er en slags dannelsesberetning for en ung kvinne som bestemmer
seg for å undersøke hvilke regler som gjelder i hennes
liv, når det gjelder kjærligheten, seksualiteten, arbeidet
og forholdet til andre. Språket er vakkert; på samme
tid enkelt, og poetisk. |
Dennis
Cooper: Dream
Police – Selected Poems 1963-1993. Et fint utvalg av postpunkpoeten,
queercore-forfatteren, avantgardisten Coopers beste, tidlige dikt.
Perfekt oppladning før vi leser Flamme forlags gjendiktning
av diktene om JFK
jr. som er rett rundt bibliotekshjørnet. |
Jesper
Halle: En
handlingens mann Hørespill, (som fint kan leses.) Med
utgangspunkt i en pirattaxi-tur, settes ulike kulturelle verdener
opp mot hverandre og toleransegrensene settes på harde prøvelser. |
Lars
Petter Sveen: Køyre
frå Fræna. Tolv korte noveller fra debutanten Sveen,
med gass, grøss og hint av galskap, det vil si politikk.
Sveen har gått på Skirvekunstakademiet i Hordaland og
var representert i antologien På
vannski foran rådhuset. |
Vendela
Vida: La
nordlyset slette ditt navn. Den amerikanske The
Believer-redaktøren Vida har skrevet en roman om 28-år
gamle Clarissa som på farens dødsleie får vite
at han ikke egentlig er faren hennes likevel. Hun bestemmer seg
for å finne ut hvem faren er, og reisen fører henne
til Sápmi, nord i Norge og Finland. |
Tarald
Stein: Framandkar.
Tarald Stein debuterer i bokform med denne diktsamlingen, men
har skrevet i flere sjangere og andre former i lang tid allerede.
Framandkar er skrevet ut fra erfaringen av å være transseksuell,
noe som må sies å være sjelden vare i norsk litteratur.
Forfatteren skriver også mye om dette og ellers om litteratur
på bloggen
sin. |
Selma
Lønning Aarø: Venstre
hånd over høyre skulder Ny kritikerrost roman fra
Selma Lønning Aarø; absolutt mer mollstemt enn den
forrige. Her er det en tragisk ulykke og konsekvensene denne ulykken
har for flere som står i sentrum, fortalt gjennom fem forskjellige
perspektiv. |
Ronnie
M.A.G. Larsen: Offa.
Hvem har vel ikke drømt om å lese 22 galne historier
fra den lille plassen Giske utenfor Ålesund? Vel her er de,
ført i pennen av debutanten Ronnie M.A.G. Larsen. Hva M.A.G.
står for? Det får vi ikke vite, men vi vet at Larsen
spiller trommer i The Margarets, og har skrevet manus for flere
filmer. |
Hedda
H. Robertson:
Skutt
i filler av Mads Mikkelsen. Forlaget skriver om denne boka:
«Alba er 19 år og arbeider i en bokhandel i en liten
by i Norge. Det nærmer seg jul og butikken fylles av kunder.
Men det er bare én Alba har øyne for, en mann i førtiårene
fra København. Hun kaller ham Mads Mikkelsen og forelsker
seg.» Hele boka er bygget opp omkring Albas fantasier om denne
mannen, og de er slett ikke bare av det uskyldige slaget. |