Gunnar Wærness:
Bli
verden Ikke la deg lure av denne bokas unnselige, hvite omslag:
Dette er nemlig en av årets fineste og forunderligste norske
diktutgivelser! Wærness har laget detaljrike collager av ord
og bilder som får en til å tenke på alt fra gamle
illustrerte eventyrhistorier (Lewis Carroll!) til kjøleskapspoesi.
Hør utdrag fra hans opplesning under årets Audiatur
her. |
Brigitte
Giraud: Kjærligheten
er veldig overvurdert. En bitteliten bok med elleve korte noveller
om vanskelig kjærlighet og forhold som tar slutt. Brigitte
Giraud er født i Algerie i 1960 og bor nå i Lyon i
Frankrike. For denne samlingen ble hun belønnet med Goncourt-prisen
for noveller i Frankrike. Oversatt av Fride Friestad. |
Ingvild
H. Rishøi: La
stå, noveller. Rishøi er redaktør for fanzinen
Avsagd hagle og har tidligere gitt ut barneboka Unbrakomysteriet
sammen med Inga
Sætre. La stå er hennes solo-debut, og hun har fått
velfortjent oppmerksomhet for denne novellesamlingen som er full
av fine setninger som denne: «Nei, den sommeren var ikke trist,
herbarium, ovarium, og vått gress og sjokolademelk, og faren
min satt på sengekanten og holdt meg løst i foten.» |
Ryunosuke Akutagawa:
Rashomon
and seventeen other stories Japanske Akutagawa levde fra 1892
til 1927 og regnes som «The Father of Japanese short story».
Disse 18 novellene som på ulike måter utforsker menneskenaturens
mørkere sider er valgt ut og oversatt til engelsk av Jay
Rubin. Haruki Murakami har skrevet et forord. |
Olav Angell:
Det
spesielle grep om tusjpennen : Dikt og tekster 1966-1999. Utvalg
fra Angells forfatterskap. Her er rester av en eksplodert dagbok,
dikt som sier jazz, korttekster om doven, dampkokt mat og et knippe
fine haiku-dikt. |
Charles
Bernstein: Girly
Man, dikt 2006. Bernstein er et av de virkelig store navnene
i de siste tiårenes amerikanske poesi og han har utgitt mer
enn tjue dikt- og essaysamlinger. Han regnes som en av de såkalte
L=A=N=G=U=A=G=E-poetene, etter navnet på tidsskriftet han
var redaktør for i overgangen mellom 70- og 80-tallet. Girly
Man er etter sigende en av hans mest tilgjengelige bøker,
og diktene her er satiriske, filosofiske og tilsynelatende enkle.
Du kan høre lydopptak av enkelte av diktene i boka her. |
Marcel Cohen:
Stor
nattpåfugløye, dikt 2007 (orig. 1990). Franske
Marcel Cohen presenteres her for første gang på norsk
i Rune H. Skoes gjendiktning. I Rune Christiansens etterord kan
vi lese at: «(...) hos Cohen står verden av ørsmå
rystelser, gestikulasjoner, private fall, apati, kapitulasjon, og
ofte er disse hendelsene, disse tilsynelatende patetiske begivenhetene
for bagateller å regne - nykker og nevroser som bringer karakterene
i uføre: Les om gutten i Supermanndrakt som kaster seg ut
av vinduet i et forsøk på å fly, og om mannen
som ikke våger seg ut til den overfylte postkassen fordi han
er redd hans egne spor i snøen vil trollbinde ham.» |
Words
without borders, antologi med noveller og dikt. En særdeles
god idé: Å la noen av verdens beste forfattere trekke
frem forfattere utenfor det engelske språksamfunnet som ennå
ikke har publisert noen tekster på engelsk. Hvem stoler ikke
på en anbefaling av Cynthia Ozick, Jonathan Safran Foer, Günter
Grass, Alexander Hemon, Naguib Mahfouz, José Saramago og
Wole Soyinka? De har skrevet korte introduksjoner til tekstene de
anbefaler. Norske Johan Harstad er anbefalt av Heidi Julavits. |
Mark Z. Danielewski:
House
of leaves (2000). Newsweeks anmelder lovte at denne boka ikke
liknet noe annet du noensinne har lest, mens San Fransisco Examiner
and Chronicle trekker paralleller til Pynchon, Nabokov og Borges.
Og The New York Times Book Review kan fortelle oss at den er intet
mindre enn «Funny, moving, sexy, beatifully told, an elaborate
engagement with the shape and meaning of narrative». |
Cormac McCarthy:
The
Border Trilogy, romaner 1999. Vakker samleutgave av McCarthys
store verk fra nittitallet. En moderne klassiker, som det heter.
Eller «A miracle in prose, an American original», som
New York Times Book Review skrev om trilogien. Første del,
All
the pretty Horses, ble filmatisert av Billy Bob Thornton i 2000,
med Matt Damon, Sam Shephard og Penélope Cruz i hovedrollene. |
Gabriela Mistral:
Alle
skulle bli dronning, dikt i utval. Gjendiktet av Tove Bakke.
Mistral var den første Nobelprisvinnende latinamerikanske
forfatteren da hun mottok prisen i 1945. Det er ganske utrolig at
dette likevel er det første større diktutvalget av
Mistral som finnes på norsk. En liten begivenhet, med andre
ord! |
Odd W. Surén:
Adgangstegn,
noveller 2007. «Suveren Surén», skrev Stavanger
Aftenblads anmelder om Suréns nye novellesamling. |
Tage
Danielssons paket, 1997. Dette er en forundringspakke! En gave
til deg og deg! Langvarig glede og mye moro, som for eksempel «Sagor
för barn över 18 år», samlede dikt, tegninger
og typer. Du mener kanskje at du ikke vet hvem Tage Danielsson er?
La meg hjelpe deg et stykke på vei: forfatter av «Historien
om Karl Bertil Jonssons julaften» (opprinnelig fra Sagor
för barn över 18 år), regissør av filmen
Ronja
Røverdatter, og ikke minst som del av revy- og film-radarparet
«Hasse
och Tage». |
Tyra Teodora Tronstad:
Mandag
morgen står de døde i kø, dikt 2007. Debutanten
Tyra Teodora Tronstad vender på våre sedvanlige tanker,
for eksempel de vi har om døden som noe trist og sorgtungt.
For døden er også noe hverdagslig for enkelte, hun
skriver om rekken av avdøde som møter en gravferdskonsulent
en mandag morgen. Og i et dikt sier gravferdskonsulenten at han
«savner sorgen. Den er så varm. / Ikke som denne kjøleromslukta
/ eller som iskald hud når den sprekker opp / på fremmede
menneskers overarmer.» |
Frode Grytten:
Rom
ved havet, rom i byen, noveller 2007. Ti noveller som tar utgangspunkt
i ti malerier av den fantastiske amerikanske maleren Edward
Hopper. |
Alice
Notley: Grave
of Light. Utvalgte dikt fra 1970-2005. Bli kjent med en forfatter
som er lite lest i Norge, men som regnes som en av de viktige nålevende
amerikanske poetene. Gjennom et langt forfatterskap har Notley beveget
seg mellom et mangfold av tradisjoner og innfallsvinkler, diktene
er ofte dypt politiske, til tider lyriske, mange ganger eksperimentelle,
alltid utforskende. Mange av diktene er langdikt som har vært
utgitt som egne små chap books. Hun nevner selv William Carlos
Williams og Frank O’Hara som inspirasjonskilder, men har en
sterk, selvstendig stemme og likner mest seg selv. |
Per Andreas
Persson: Gud
er glad i Norge, noveller 2007. BTs anmelder skrev at «Persson
har et førsteklasses blikk for talende detaljer som utvider
teksten uten å si for mye. Et annet fellestrekk mellom novellene
er at det hverdagslige og det forunderlige eksisterer side om side,
uten å fremstå som motsetninger.» De av novellene
som er lagt til religiøse miljøer bygger for øvrig
på særdeles grundig research, for forfatteren infiltrerte
og levde selv med Levende ord-sekten i arbeidet med boka. |
Jens M. Johansson:
En
liten historie om lengsel, roman 2007. «Det handler om
forholdet mellom mor-datter, og det har ikke nettopp vært
yndlingstemaet til unge mannlige, norske forfattere. Men Johansson
kaster seg ut i det og kommer fra øvelsen med mer enn bestått
karakter», skrev Dagsavisens anmelder. |
Yvonne Collins og Sandy
Rideout: What
I Really Want to do is Direct. Roman om filmindustrien. |
Arthur Rimbaud:
Complete
works, Selected Letters. Introdusert og tålelig godt oversatt
av Wallace Fowlie. Tospråklig utgave. Bli kjent med en av
litteraturhistoriens mest kjente opprørere og fornyere; han
som skrev alle sine dikt i tenårene og tok farvel med diktningen
før han var fylt 20 år. Resten av livet tilbragte han
blant annet som omreisende handelsmann, og de mange brevene han
skrev i denne perioden er også spennende lesning: Kan de forklare
hvorfor han sluttet å dikte? |
Nils
Henrik Smith: Manhattan
skyline, roman 2007. Debutanten Nils Henrik Smith er opprinnelig
fra Bryne, men har nå gjort bergenser av seg. Manhattan Skyline
handler om den såkalte Planen som den unge filosofistudenten
Aksel Eriksen trekkes inn i, fascinert som han er av 11. september
og spørsmål om terror og tvil. |
Stig Sæterbakken:
Usynlige
hender, roman 2007. En annerledes spenningsroman fra Stig Sæterbakken.
Har fått strålende kritikker, blant annet av Anne Cathrine
Straume i NRK som skriver at han «treffer blink med sin nye
roman. Det er en nervepirrende historie der spenningen utfolder
seg på flere plan.» |
Roberto Bolano:
Chilensk
nocturne Oversatt av Christian Rugstad. Enkel, men genial åpning
på denne lille romanen: «Jeg ligger her og skal dø,
men mye er ennå usagt.» Han som holder på å
dø er den katolsk presten Urrutia, og han forsøker
å reflektere «over sin egen rolle under Pinochet-regimet,
idet han søker å overbevise seg selv om at han var
uten skyld. Chilensk nokturne er en fantastisk fortelling om forfattere
og om det å skrive, samtidig som den gir en sterk beskrivelse
av chilensk politikk under Pinochets diktatur. Boken gir en briljant
analyse av chilensk litteratur og bakgrunnen for dens tilblivelse.»
(fra forlagets omtale) (Les mer om Bolaño i forrige
oversikt over nye bøker.) |
Linde Hagerup:
Ikke sant, roman 2007. «Tenk om man en dag tipper over,
mister kontrollen og taper kontakten med alle realiteter? Hva foregår
egentlig inne i hodet til et menneske som klikker fullstendig?»
Dette er utgangspunktet for Linde Hagerups andre roman. |
Rune Belsvik:
Kommoden,
roman 2007. Jolver Nilsen er i femtiårskrise og vil heller
ha kake enn kvinner. |
Thomas Winje Øijord:
Kongeriket
Norge Den pyrotekniske rådgiveren Ruben Olsen er en slags
Tyler Durden på reise rundt i Norge, skyggesiden vel og merke.
|
Chuck Palahniuk:
Fight Club. (Oversatt av Halvor Kristiansen.) Og hvis Ruben
Olsen er en slags Tyler Durden, må vel Tyler Durden være
en slags Ruben Olsen. Eller? |
Lone
Hørslev: Lige
mig, dikt 2007. Forsiden viser en hånd med rødlakkerte
negler som holder i en avbitertang, ouch! Dette lover bra! Diktenes
jeg er riktignok en noe uforutsigbar kvinne som kan virke både
skjør, selvopptatt, nevrotisk og farlig, noe som skaper en
stor dose komikk i det hele. Og de er muntlige, rablende og SNAKKER
AV OG TIL MED STORE BOKSTAVER. Og midt inne i boka er det noen fine
tegninger av en hund. «Nåh, lille vovse, så kom
da -» |
Paul Verlaine: Selected
poems, oversatt av CF McIntyre, tospråklig utgave. Ubetalelige
passasjer som «Let’s dance the jig!// Above all else
I loved her eyes,/ more clear than stars of any skies,/ those eyes
maliciously wise.// Let’s dance the jig!// And truly she had
quite an art/ of making bleed a lover’s heart,/ yes, she was
charming in the part.// Let’s dance the jig!// (…)»
Fra diktet «Streets». |
Kiran Desai:
Tapets
barn, roman 2007. Oversatt av Henning Hagerup og Elin Brodin.
Indiske Kiran Desai vant Bookerprisen for denne store og komplekse
boka, som begynte med en liten idé: «I started with
a very small idea, really. I'd read a story in the Times of India
and heard about a character from many people, a man who was a very
famous hermit in India who really did climb up a tree, who lived
in a tree for many, many years, until he died. He died last year,
I believe. So I began to wonder what it was about someone like this
who would do something as extreme as to spend his life in a tree.»
Les hele intervjuet her.
|
Øystein Orten:
Rabarbrakrigen,
roman 2007. Frittstående oppfølger til romanene Livingstones
retrett og Vegen til Neverland der han undersøker «begynnelsens
mysterium». Er de minnene vi har om barndommen og oppveksten
bare drøm og falske bilder? |
Triztan Vindtorn aka
Vindtorn: Jeg
kan høre din hånd synge, dikt 2007. Norges surrealist-major
rider igjen. |
Percy Bysshe Shelley:
Defence
of poetry and other essays. Anbefalt av Terje Dragseth her.
Inneholder: On love, On life, On a future state, On the punishment
of death, Speculations on metaphysics, Speculations on morals, justice,
Essay on the literature, the arts, and the manners of the athenians,
On the symposium, or preface to the Banquet of Plato og A Defence
of poetry. Utgitt av et forlag som har spesialisert seg på
gjentrykk av bøker som er vanskelige å finne. (Og det
er eneste grunn til å tilgi dem for en ofselig stygg lay out
…) |
Ingvar Ambjørnsen:
En
lang natt på jorden, roman 2007. |
Christian Refsum:
Ingen
vitner for vitnet, roman 2007. «1986: Bjørn Harlem
spiller i forskjellige undergrunnsband og jobber turnus på
mannsherberget Krohgen. Der blir han vitne til overgrep utført
av personalet og en morgen finner han en død mann i en av
sovesalene. 2006: Bjørn Harlem, professor i litteraturvitenskap,
begynner å undersøke lysskye forhold rundt det uoppklarte
mordet ...» |
Donna Tartt:
The
Secret history, roman 1993. En halvgammel klassiker endelig
tilbake i hyllene på Galleri. En av de virkelig skjellsettende
leseopplevelsene for tenåringsversjonen av undertegnede. Og
dersom hukommelsen ikke spiller meg et puss kan boka fortsatt anbefales
på det varmeste. |
Ingri Lønnebotn:
Megrez,
roman 2007. Tone vokser opp med en mor med psykiske problemer, som
Tone forsøker å ikke forverre ved å liste seg
rundt, være så liten som mulig og grave seg ned i bøker.
Som voksen går hun motsatt vei og blir en «dristig performancekunstner».
|
Geir Stian Orsten Ulstein:
Piggtrådroser,
roman 2007. Kritikerrost debutant. Fra baksideteksten: «Oslo
1942: Universitetet stenges og Torvald og hans medstudenter blir
arrestert, og deretter sendt med fangeskipet Donau til Tyskland
og konsentrasjonsleiren Buchenwald. Så bærer det til
en liten landsby i det annekterte Frankrike der nazistene vil gjøre
SS-soldater av dem...» |
Alan Moore:
Voice
of the fire, roman 2003. Med innledning av Neil Gaiman. Nyutgivelse
av Alan Moores debutroman fra 1996, der han følger livene
til tolv personer fra det samme området i England over et
tidsrom på nesten 6000 år, og hvordan livene deres henger
sammen. |
Kim Leine:
Kalak,
erindringsroman 2007. Denne selvbiografiske debutromanen til norsk-danske
Kim Leine har fått strålende kritikker i Danmark: Weekendavisen
kalte det en «Stor debut». Men også en vond bok,
om incest, narkomani og tunge oppvekstvilkår på Vestlandet
i Norge. Ordet «kalak» betyr «En ægte grønlender»,
men brukes oftest i betydningen «Din jævla grønlender».
Oversatt fra dansk av forfatteren selv. |
Roy Jacobsen:
Marions
slør, spenningsroman. |