Vemund Solheim Ådland:
Repetisjon
og åpenbaring, dikt 2007.
Tredje utgivelse i en poetisk trilogi fra askøyværingen
Ådland. Diktene spenner også her fra lengre fortellende
passasjer til det minimalistiske, eller skal man heller si undersøkelse
av språkets grunnleggende nivå; vokalene, konsonantene,
enkeltstavelser og små, små ord som ikke har noen på
forhånd bestemt mening. Men det hintes om kjærlighet,
erotikk og mye mer. Omslaget prydes av et trykk som grafikeren
Ådland selv har laget.
Zoran ivkovic:
Biblioteket,
fortellinger, overs. til dansk av Toni Liversage i 2006 (2002).
Serbiske ivkovic har her skrevet seks gåtefulle fortellinger
som alle handler om bøker og bibliotek, eller rettere sagt
om bibliofili – kjærligheten til bøker. Leseren
tas bl.a. med inn i ”Det minste biblioteket”, ”Det
virtuelle biblioteket”, ”Nattbiblioteket” og ”Helvetes
bibliotek”. Anbefales på det varmeste hvis du liker
for eksempel Jorge Luis Borges.
Thomas Bernhard:
Trær
som faller - En opphisselse, 1984. Oversatt av Sverre Dahl,
1990. Et vakkert komponert raserianfall mot Wiens kulturelite, mot
åndssnobberi og kvasikunst.
Raymond Queneau:
Blå
blommor, roman 1965 (overs. fra fransk til svensk av Lars Hagström
1995). En fantastisk roman, på flere måter. For det
første fordi hovedpersonen; hertugen av Auge i løpet
av boka gjennomlever 700 år uten selv å bli én
dag eldre, og for det andre fordi boka er et oppkomme av morsomme
episoder og ordspill. Derfor er det en desto større prestasjon
av oversetter Hagström å ha ført den inn i, etter
hva jeg kan bedømme, en svært så velsittende
svensk språkdrakt. Og om du i farten ikke husker hvem Jeanne
d’Arc eller Gilles de Rais er, finnes en liste bak i boka
som gir en kort innføring i dette og andre navn og begreper.
Boris Vian:
Dagenes
skum (oversatt av Anne Elligers i 1979). Surrealisten, jazzmusikeren
og eksistensialisten Boris Vians mest kjente bok fra 1947. Av Raymond
Queneau kalt "Vår tids mest gripende kjærlighetsroman".
Lyn Hejinian:
Mitt
liv, poesi/prosastykker 1987/2003 (overs. fra engelsk til svensk
av Niclas Nilsson 2004). Det er med stor glede at vi nå kan
si at Bergen Offentlige Bibliotek kan tilby interesserte lesere
å fordype seg i denne miniklassikeren innenfor moderne amerikansk
poesi på originalspråket,
i dansk
oversettelse og her, altså også i en fin svensk
oversettelse av Niclas Nilsson. Boka er anbefalt
av forfatter Hege Woxen her.
Rune Tuverud:
Bivirkninger,
dikt 2007. Tuveruds niende diktsamling oppholder seg mest i hverdagen,
ikke den grå og kjedelige, men i dens små glimt av lykke
eller innsikt.
Jon Fosse:
Rambuku
+ Skuggar, to skuespill 2007. Begge skuespillene ble uroppført
i 2006, og her er de ute i bokform. Rambuku er et slags Nangijala
for det aldrende ekteparet det første skuespillet; Rambuku
er dit de snart er på vei, inn i et ukjent land.
Judith Hermann:
Bare
gjengangere, noveller 2003 (på norsk 2004). Arild Vange
beskriver «Fenomenet
Judith Hermann» i denne teksten i Vinduet i 2003, da Bare
gjengangere, Hermanns andre novellesamling, kom ut i Tyskland.
Forfatteren fikk stor oppmerksomhet for sin første novellesamling,
Sommerhus
senere, som, lik den andre samlingen, handler om unge kvinner
som liksom svever gjennom tilværelsen, uten fast feste, men
med lengsler og historier som likevel binder dem til virkeligheten
og menneskene rundt dem.
William Shakespeare:
Tragedien
om Hamlet, prins av Danmark, skuespill (gjendiktet av Kristian
Smidt 2006). Ny oversettelse av dette klassiske Shakespeare-dramaet,
her i en riksmålsversjon. Dette er den femte oversettelsen
av Hamlet til norsk; tidligere har både Henrik
Rytter (1932-33), André
Bjerke (1959), Hartvig
Kiran (1967) og Øyvind
Berg (1998) skrevet sine versjoner av stykket.
Pedro Carmona-Alvarez:Hjemmelekser,
essays/tekster 2007. For Carmona-Alvarez er «hjemmelekser»
ikke et ulystbetont ork, men rett og slett alt du leser, lytter
til og oppdager av kunst, musikk og litteratur, på egenhånd
eller ved hjelp av andre. For ham selv har det vært blant
andre Bob Dylan, Ulf Karl Olov Nilsson, Roberto Bolaño, Inger
Elisabeth Hansen, The Pixies eller Marcel Duchamp. Hjemmelekser
er selvdannelse, slik blir du den du er.
Beth Nugent:
Live
girls (roman 1996) Nugent skrev i sin tid boka City
boys (overs. til norsk med tittelen Kveldssol
og andre noveller, 1994). I Live girls befinner
vi oss i et lugubert miljø med strippeklubber og nedslitte
hoteller. Når en mann kaller Catherine, fortelleren, for Karen,
protesterer hun ikke. Hun bestemmer seg for å bli Karen.
Jung Chang:
Ville
svaner, biografisk roman 1991 (overs. av Anne Lømo, 6.
utg. 2005) Jung Changs berømte bok om sin mor, sin mormor
og sitt eget liv i Kina gjennom alle de omveltningene som har funnet
sted i løpet av den 20. århundret.
Thomas Boberg:
Under
uret, vandrehistorier 2006. Ti historier om å vandre,
ti vandrehistorier, men ikke helt i vanlig forstand. Danske Boberg
har tidligere skrevet dikt og er kjent for en reisetrilogi, hvorav
én, Americas:
reiseminner, er oversatt til norsk.
Erik Beckman:
Samlade
dikter, 2007. «Man kan ganska omgående konstatera
att Erik Beckmans dikter inte rigtigt ser ut och beter sig som andra
diktares dikter. De har konstiga frisyrer och riktigt fula skor.»
Slik åpner Fredrik Nyberg sitt forord til denne flotte samleutgaven
av Beckmans rare, morsomme og alvorlige dikt. Forfatter Tormod
Haugland anbefaler en av samlingens diktsamlinger.
John Ajvide Lindqvist:
Pappersväggar,
tio berättelser, 2006. Sveriges nye store skrekkforfatter er
tilbake med en samling historier som etter sigende skal få
det til å gå riktig kaldt nedover ryggen din.
Thomas Hvid Kromann:
Hr.
Toksvig, roman 2006. Dansk miniroman. Nominert til Den Smale
Litteraturpris 2007 av Weekendavisens anmelder Lars Bukdahl. Prisen
ble opprettet for tre år siden «som en konsekvent, offensiv
påskønnelse af alle de skønne og mærkelige
værker, som alle øvrige litteraturpriser i al deres
konsensus-nedtyngede nærsynethet er ude af stand til at få
øje på.»
Lord Byron:
Don
Juan, første del. Gjendiktet av Geir Uthaug, 2001. Lord
Byrons satiriske langdikt fra 1821 om den legendariske libertineren
Don Juan, som har fått sitt liv tolket av så mange diktere
og komponister opp gjennom tidene. Romantikeren Byron levde selv
til tider et nokså utsvevende liv. Don Juan
regnes som Byrons hovedverk, og selv om det sjokkerte viktoriatidens
puritanere, leses det i dag som en god beskrivelse av datidens politiske,
litterære og sosiale virkelighet.