It’s
a good life if you don’t weaken handler om tegneserietegneren Seth
som interesserer seg for gamle tegneseriestriper. Hans picture novella
(mini-roman i bilder) innleder med: ”Cartoons have always been a
big part of my life. Ever since I was a very little kid they’ve
had a real strong effect on me.” Seth kjøper bunker med gamle
magasiner for å lese stripene, og en gang kommer han over noen striper
som fascinerer ham, signert Kalo, en ukjent tegner for Seth. Han blir
mer og mer interessert i å finne flere striper av Kalo, og finne
ut av hvem han var. I gamle utgaver av The New Yorker kommer han på
sporet av Kalo. Han finner etter hvert ut av Kalos virkelige navn, at
han var canadisk og at han bodde ikke så langt fra den småbyen
Seth selv er vokst opp i.
It’s a good life if you don’t weaken handler om en tegneserietegner
som lever for seint. Seth misliker moderne kultur; arkitektur, tegneseriestriper,
estetikk, utstillinger- alt var bedre før. Gjennom samtaler med
kameraten Chet (i virkeligheten tegneserietegneren Chester Brown), blir
vi introdusert for Seths syn på tingene og tilværelsen, og
hans forhold til seg selv, kvinner og tegneserier.
I virkeligheten fantes det visstnok ingen stripetegner
på førti-tallet i Canada som kalte seg Kalo. Kalo er tilsynelatende
Seths egen oppfinnelse i denne semi-biografiske historien. Kanskje er
It’s a good life if you don’t weaken mest av alt en fortelling
om Seth selv, og hans behov for anerkjennelse. Historien er vakkert tegnet,
i svart, blått og blekt rosa, som en tegneseriestripe fra førti-tallet.
Rutene til Seth er ofte små malerier i seg selv, tenkepauser eller
stillhet. Fra en rute til den neste og til den neste igjen kan hele historier
fortelles uten et ord. Det stillferdige og nostalgiske skjæret over
Seths historie, er kanskje det som utgjør mest av historien til
sist.